La meg aller først advare: dette er veldig teoretisk... men les, forsøk å forstå og tenk det gjerne inn i praktiske hverdagslige situasjoner og problemer mens du leser :)

Adferdsteori bygger i hovedsak på to komponenter: adferd, som er flyktig og varierer, og betingelser som er faste/gitt.

Det er viktig å huske at adferdsteori er teori, altså en forenkling av virkeligheten. Betingelsene kan avgjøre og påvirke adferd, og adferd kan forandre betingelser.

Respondent adferd

Adferd som er utviklet av evolusjon og opprettholdes av instinkter og/eller miljø og endres bare ved evolusjon.

Operant adferd

Operant adferd bestemmes av konsekvenser og selekteres av omgivelsene. Adferd er avhengig av mange betingelser, men noen er viktigere enn andre. Stimuli er en type betingelser som kan påvirke adferd ganske betydelig:

Diskriminant stimuli som kommer i forkant av adferden, og forsterkende stimuli som kommer i etterkant ved at det oppstår en positiv eller negativ konsekvens.

Rekkefølgen blir da: diskriminant handling/situasjon -> adferd/respons -> konsekvens.

Operant adferd vil også kunne påvirkes av konsekvensene, altså skjer en tilbakekobling der konsekvenser kan bli til stimuli.

Klassisk betingning er en type assossiativ innlæring hvor et individ lærer seg å koble sammen en stimulus med en annen. Behaviorismen har sitt utspring i tankene til fysiologen og psykologen Ivan Pavlov. Pavlov observerte at hunder utskilte spytt når de fikk mat i munnen, men enkelte ganger kunne andre ting utløse denne responsen. Videre så han på hvordan disse betingede refleksene oppstår, og om en kan skape og kontrollere dem. Betingede reflekser kommer i tillegg eller kan erstatte naturlige reflekser.

Betingede forsterkere. En betinget forsterkning av en erstatning som forbindes med den egentlige belønningen. ”Klikker” er en slik metode, der man først trener inn at et klikk alltid medfører en godbit, og etter hvert erstatter den egentlige belønningen. Klikket blir dermed da en sekundær eller betinget forsterker. En stor fordel med klikkertrening er at selve klikket, som er belønningen, kan komme vesentlig raskere enn ved klassisk betingning. Negative stimuli som foranlediger adferd er også betingede forsterkere.Mer kompleks menneskelig adferd som ex handlingskjeder må læres og etableres hos hvert enkelt individ, som at grunnen til at man trykker inn lysbryteren i et mørkt rom, at det tidligere har blitt lyst. Rotter derimot er lyssky dyr, derfor vil adferd som reduserer lysmengden raskt forsterkes. Rotter kan ikke lære seg å assosiere «smak og smerte» eller «lyd og kvalme», men de lærer fort sammenhengen mellom «lyd og smerte» og «smak og kvalme».

Operant betinging betegner en psykologisk læringsmetode som forutsetter at en tillært atferd (respons) er betinget av en stimulus som følger etter responsen. Båndene mellom stimulus og respons styrkes om det etterfølges av noe positivt/tilfredsstillende, men svekkes om det etterfølges av noe negativt/sjenerende, og adferdens konsekvenser bestemmer dens fremtidige sannsynlige utfall.

Generalisering er det samme som å reagere likt i situasjoner som ligner hverandre.

Motivasjon er en funksjon av læringshistorie, deprivasjon og aktuelle forsterkningsbetingelser.

Belønning

En forsterkning som øker frekvensen eller styrken av adferd kalles belønning. Hvis hunden får en godbit blir den aktiv og prøver det den kan for å få enda en godbit. Dermed gis muligheten til å forsterke ønsket adferd. Dette har vist seg å være den mest effektive og varige metoden å lære en hund ønsket adferd på.

Hvis et menneske blir satt i isolat, men at den uønskede adferden allikevel øker, er adferden per definisjon blitt belønnet. Man trenger ikke vite hva belønningen er for å kunne si at adferden er blitt belønnet.

Feil belønning kan være like ødeleggende som feil straff. Inkonsekvent belønning kan være forvirrende og skape stress og nervøsitet hos hunder, selv om det ikke er noen negativt med i bildet men bare ”positiv” belønning med ex godbiter.

Negativ forsterkning er at en negativ stimuli tas bort for å øke ønsket adferd, altså en belønning ved å fjerne negativt ubehag. En slik type stimuli kan ha den konsekvens at trangen til flukt oppstår fordi ubehaget forsvinner også om man flykter.

Dette behøver ikke alltid ødelegge for treningen, men avhenger av hva man forsøker å oppnå. Et trykk bak på hundens kryss, som forsvinner når hunden setter seg kan fungere. Eller at et stramt leiebånd og ubehaglig press rundt halsen forsvinner når hunden ”går pent” og ikke drar i båndet. Problemet er at hundens naturlige refleksive respons på å bli røsket i halsbåndet ikke er kompatibel med den adferden man ønsker å forsterke. En hund som blir røsket i halsbåndet vil klynke og krype. Man oppnår bare at hunden blir skremt, og blir passiv av frykt for å gjøre enda mer galt. Dressurhalsbånd fungerer dermed som en uspesifikk straff idet dette vil forsterke ubehaget proporsjonalt med uønsket adferd.

Vil igjen minne om at dette kun er teoretisk, og at negativ forsterkning er som oftest er umulig å anvende i praksis. For at det skal fungere er man avhengig av at dyret tilfeldig utfører en ønsket adferd som kan belønnes. Vedvarende straff og ubehag kan gjøre dyret redd og all adferd opphører og hunden blir apatisk. For å være på den sikre siden vil den dermed gjøre minst mulig, både av ønsket og uønsket adferd.

Straff

Straff er noe som reduserer styrken eller frekvensen av adferd. Ved positiv straff oppstår en aversiv stimulus. (F.eks. napp i halsbåndet når hunden går feil.) Ved negativ straff forsvinner en positiv forsterker. Straff er altså i så måte ikke en negativ forsterkning. Negativ har å gjøre med at en stimulus fjernes, positiv har å gjøre med at den tilføres.

Bestikkelse, ved å gi belønningen først, virker ofte. Det kan virke som en gjengjeldelse eller takknemlighetsgjeld, men er nok snarere et resultat av en positiv motivasjon.

Dyr opportunister som gjør det som lønner seg og unngår det som ikke lønner seg.

Det er viktig å huske på at en faktisk aldri kan være helt sikker på om konsekvensen er en positiv eller negativ forsterker eller straff, før en ser om adferden blir riktigere, endrer styrke eller hyppighet.

Anvendt straff

Et stort problem med anvendt straff, som man dessverre alt for ofte velger å lukke øynene for i ren frustrasjon, er at det er svært vanskelig å straffe riktig og svært lett å straffe feil. Derfor er det beste å unngå straffing, med mindre en er helt sikker på at det brukes rett. Grunnen er at straffen alltid kommer for sent i forhold til uønsket adferd, og straff kan påvirke alt som skjedde før hunden ble straffet. Straff virker bare for dem som godtar dens rettferdighet, egenskaper man dessverre sjelden eller aldri kan tillegge en hund.

Korrekt bruk av straff av konsumatorisk adferd er effektivt og fører til en umiddelbar og langvarig undertrykkelse av uønsket adferd. Konsumatorisk adferd er f.eks. spising.

– Straffen må komme så raskt som mulig.

– Straffen må være konsekvent, ikke bare av og til.

– Straff bør være av voldsom karakter. Dess kraftigere, dess bedre.

– Dyr blir ikke nervøse av korrekt anvendt straff. De blir nervøse av ukorrekt anvendt straff.

Straff virker dårlig på utforskende adferd, altså motsatt av hva man naivt skulle tro.

Overfor instrumentell utforskende adferd kan det brukes:

– Ekstinksjon.

– Belønning av inkompatibel adferd, ex å belønning for å for å gå pent i bånd er som inkompatibel med å dra i båndet.

– Lære dyret å gjøre den uønskete adferden på kommando (motsatt av det man naivt skulle anta), ex å lære hunden ”hals” på kommando.

NB: Både negativ forsterkning og straff kan være moralsk betenkelig.

Adferdsvitenskap

Adferdsteorien er godt begrunnet, solid og vitenskapelig, og kompatibel med biologi og evolusjonsteori. Hvis en kan evolusjonsteori, kan en også en masse adferdsteori. Fordelen med adferdsteori er at det fungerer for alle, også dyr. Dette i motsetning til psykoanalytisk teori som er langt mer flytende og ullent, og er ofte tanker og meditering som kan forbindes med filosofer og buddhister. Psyken, sinnet, sjelen, osv, er vanskelig å manipulere, rett og slett fordi det er vanskelig å lokalisere.

Psykoanalytisk teori virker i beste fall bare for ressurssterke og friske individer, og slett ikke overfor dyr og forvokste apekatter. Adferdsteori derimot, fungerer også for de sistnevnte, fordi det også handler om ikke-språklig kommunikasjon.

Konklusjon

Belønning VS straff: ved riktig bruk vil man se at en hund som belønnes for en adferd vil forsøke å gjenta denne adferden for å få mer belønning. En hund som straffes for en uønsket adferd vil nok kutte ut denne der og da, hvis man straffer riktig, men den vil bli gradvis vanskeligere å lære nye ting siden den nå er redd for å feile,. All vår erfaring viser at belønnet innlæring sitter bedre og hunden utfører med glede, mens innlært avslutning av uønsket adferd er mer flyktig. Riktig timing er også helt avgjørende for resultatet.

Vi ønsker alle en veloppdragen hund som det går gjeterord om i nabolaget, vi lengter etter den gode følelsen av det anerkjennende nikket fra nabufruen. Dessverre skjer ofte det motsatte, at din lille søte valp på kort tid har forvandlet seg gatens store skrekk og hooligan. Valget er faktisk ditt eget. Du velger selv om din lille håpefulle skal bli en tusenkunstner som stadig høster stormende jubel, eller kjøteren alle griner på nesen av.

Alle kan komme seg dit med en porsjon sunn fornuft og en positiv innstilling. Dog kan det nok være lurt å søke råd og hjelp hos de som kan om trening av hund. Dessverre råder det en ”hvis du spør får du svar”-holdning i mange miljøer der de aller fleste vil gi deg et ekspert-råd, uansett om de vet hva de snakker om eller ikke. Der kommer sunn fornuft inn. Synes du en ”teori” høres litt merkelig ut er den ofte nettopp det. Om et råd, hvor velmenende det enn er, gir deg dårlig samvittighet ovenfor din hund skal du ikke følge dette med mindre du er 100% sikker på at giveren av rådet vet hva hun eller han driver med.

Teori er bra

Men og så da.. teori er godt å kunne, men helt unyttig hvis man ikke setter det i praksis. Om man prøver seg litt frem med dette i bakhodet, og en god porsjon sunn fornuft, tid og ro kan man nå langt.

Lurer du på noe så er det bare å spørre magne@kennelspinning.com :)