Coton de Tuléar er en liten hunderase og hører innunder gruppe 9. Hunden har fått navnet sitt fra byen Toliara (tidligere Tuléar) i Madagaskar.

Hunden er allergivennlig og har ikke underhår. Den røyter også svært lite. Hunden har en stigende popularitet, pr i dag finnes det ca 300 stk i Norge.

Opprinnelse

Hunden ble laget til å bli og er fortsatt Madagaskars nasjonalhund. Hundens forgjengere, Coton fra Bichon rasen, kom til øya i piratskip på 1600 og 1700-tallet. Pirater var svært utbredt i dette området på den tiden, og piratene brukte hundene til å jage mus ombord på skipene sine.

I dag er det mange historier om Coton de Tuléar som jakthund. Dette er nok ikke helt sant, Coton de Tuléar slik den fremstår i dag er en gjeterhund og har aldri eksistert vilt i naturen. Historier går om ville Cotons på Madagaskar, men dette er nok i beste fall en fjern slektning.

Hunden var på Madagaskar kun eid av konglige personer. Først i 1973 kom den første hunden til Amerika, og kom til Norge så sent som på 1990-tallet.

Utseende, anatomi og fysikk

Det er registrert flere forskjellige standarer som beskriver Coton de Tuléar, men generelt har den veldig mykt hår, litt som en bommulsball, en sort nese, store uttrykksfulle øyne og korte ben.

FCI standarden sier at Coton de Tuléar skal være helt hvit, med unntak av at den kan ha litt sitronfarge på ørene. Men den skal ikke ha noe sort i seg. Mens Coton de Tulear Club of America har satt standarden til å gjelde tre farger (hvit, sort og honning).

Etter FCI er standeren til coton gitt til 4-6kg for hanner og 3,5 - 5 kg for tisper. Høyden er 25 til 30cm for hanner og 22 til 27cm for tisper.

Lynne og væremåte

I USA har den vært en av de raskest voksende rasene i en del år. I Finland ble Coton den mest registrerte rasen 2003 i den Finske Miniatyrhundklubben med 373 nye hunder, foran blant annet Bichon havanais, Kinesisk nakenhund og Malteser. Cotoner er glade, raske, intelligente, lekne, morsomme, røytefrie og allergivennlige. De har heller ikke den karakteristiske «hundelukten» selv når de er våte. De er meget hengivne mot sin eier. De er også sterke, friske og lever lenge. På grunn av deres noe spesielle vinkler i bena, har de en egenartet måte å gå på. De har en hoppende gange. Coton de Tuléar skal ikke bli trukket for ikke å gå pent i utstillingsringer. Den skal hoppe og danse litt.

Coton de Tuléarer krever daglig børsting. De har en nesten selvrensende pels, som gjør at skitten kan børstes ut når pelsen er tørr, såfremt man ikke har vasket ut alt lanolinet med sterke shampoer. Det er litt forskjellig hvor mye man vasker, men alt fra hver uke til noen ganger i året etter hva man selv føler for. Pelsen har en bommullsaktig konsistens, derav navnet Coton de Tuléar som betyr «Bomull fra Tuléar». Tuléar er en havneby på Madagaskar.

Det er forskjellige historier om Cotons opprinnelse. De fleste regner med at rasen har oppstått ved at rike menneskers selskapshunder har reddet seg i land på Madagaskar ved skipsforlis og krysset seg med lokale terriervarianter. Noen sier også at sjørøvere brakte dem med seg fra skipene. De første nedtegnelser om Coton på Madagaskar er visstnok fra slutten av 1500 tallet. De omtales som vaktsomme og ville revelignende hvite hunder som jaget i flokk. Coton skal være en av få hunderaser som har vært utsatt for naturlig utvalg i omtrent 400 år. Klimaet var hardt, og hunder med den minste svakhet bukket fort under i bushen på Madagaskar. I den stekende solen ble også et noe lysere pigment sort og derfor godtas også en tobakksfarget snute. Den luftige hvite pelsen fungerte som beskyttelse for den stekende solen lik Beduinenes klesdrakt. Cotons lever fremdeles på Madagaskar og er deres nasjonalhund.

En Coton skal ha naturlig lang pels og skal ikke klippes hvis den skal stilles ut. Selv om Coton blir født i forskjellige fargevarianter som kan blekes etter hvert, så skal de som voksne gi inntrykk av å være en hvit hund. Allikevel søker en seriøs oppdretter alltid etter å oppdrette så hvite individer som mulig.

Rasen er svært intelligent, og blant annet i USA har Coton gjort det veldig bra i Agility og lydighet. Rasen er opprinnelig en «varsler», og derfor bjeffer den (varsler) noe, men når folk er innefor døren og hilsingen er overstått, er de bemerkelsesverdig rolige og avslappet. De er veldig tilpasningsdyktige og med riktig sosialisering omgås den både barn, andre dyr og hunder uten problemer.

Helse

Hunden er vanligvis svært frisk. Problemer som unntaksvis kan oppstå med denne rasen er lokalisert til hjertet, rygg og øyne. Raseklubben i Norge Klubben for Bolognese og Coton de Tulear har egne retningslinjer for sjekking av helsetilstand, spesielt ifm avl. I tillegg velger nå fler og fler å utføre en røntgen undersøkelse av hundens rygg for å avdekke eventuelle forkalkninger. Videre sjekker mange hunden for øyesykdommen CMR2.

Rasestandard

Her kan du laste ned en meget god og utvidet rasestandard for Coton de Tulear. Vi har fått tillatelse av Inger Ronander til å legge dette ut på vårt web sted.

Inger Ronander er en av de mest erfarne ekspertene på rasen, og har i en årrekke arbeidet for en positiv og seriøs utvikling av rasen gjennom målrettet og krevende avl, helt siden hun tok inn det første eksemplaret til Norge. Hun har sammen med Liv Anne Ugland, som også er av de mest kompetente vi har på Coton de Tulear, skrevet dette unike DOMMERKOMPENDIET.

Kompendiet skal og bør være en rettesnor for både oppdrettere og dommere av Coton de Tulear, og er svært interessant lesing for alle som er genuint interessert i denne fantastiske rasen.

Tips og råd kan du også finne her