Har du valgt riktig rase?
De aller fleste raser har unike egenskaper fremavlet gjennom mange år. På www.nkk.no kan du finne mange gode råd og rasebeskrivelser.
Coton de Tulear er en fantastisk rase. De er ikke av de minste, men har allikevel et hendig format. La det være sagt først som sist: la det ikke lure av pelsen. En coton er langt mer hund enn førsteinntrykket den ofte gir. Denne vrengte polvotten er Madagaskars nasjonalhund, og vi tør påstå at den kan brukes til ”alt”.
Det er ikke til å komme ifra at tross sitt intelligente og oppvakte lynne er coton en særdeles vakker hund. Men dette krever jobb, en slik pels ordner seg ikke selv. Om du går med planer om å kjøpe en coton valp kan vi love deg en fantastisk morssom tid med denne klovnehunden, men også mange timer pelsstell. Men – pelsstell er ikke nødvendigvis noe negativt, coton kalles nå ofte anti-stress-dog.
Er hjemmesituasjonen klar for et lite firbent familemedlem?
En hund krever mye tid og engasjement, spesielt den første tiden. Dessverre er noen i den tro at en hund fint kan tilbringe hele dagen alene. Dette er ikke riktig, hunder er sosiale flokkdyr som mistrives uten noen rundt seg. Ofte fører dette til problemer og konflikter pga. bl.a. understimulering.
Følgende bør du kreve av din oppdretter
En oppdretter skal være sitt ansvar bevisst, og ved siden av å alltid søke etter å oppdrette mest mulig rasetypiske individer, sørge for at valpene forberedes best mulig til sine nye hjem:
Ikke vær redd for å spørre om dette, du inngår en livslang forpliktelse og dessverre er ikke alle oppdrettere like ansvarsbevisste. Still høye krav og vær kritisk. En seriøs oppdretter ønsker seg kritiske valpekjøpere, de vet hva de vil ha og har tenkt nøye igjennom situasjonen.
- Be om å få se stamtavlen til både mor og far
- Om mulig be om å få hilse både mor og far
Du skal spørre oppdretter om dette, siden vurdere selv om dette høres rimelig ut:
- Er valpene alene med mor i løpet av dagen, i så fall hvor mye/lenge?
- Oppfølging etter at valpen er overlevert
Dette skal oppdretter gjøre for din valp
De første 8 -12 ukene i en valps liv er av helt avgjørende betydning for dens videre utvikling og liv. Valper skal på en positiv måte oppleve mest mulig, hilse på og møte flest mulig, samt på best mulig måte forberedes på et liv utenom den vante flokken.
Utviklingsstadiene er normalt slik:
0-3 uker: Allerede fra første sekund
vil en valp jobbe for å sikre seg det nødvendigste for å overleve,- som mat og varme. Den er både blind og døv, men andre sanser hjelper den å finne patter og melk, og å søke mot mor og søsken for varme og nærhet. Denne perioden tilhører helt og holdent mor, det oppdretter allikevel må passe på er at alle får i seg nok mat, at alle legger på seg uten å bli hengende etter, og passivt våke over mor og valper til enhver tid slik at de har det trygt og godt.
2-3 uker: Øyne åpner seg (dag 10-16) og det samme gjør ørekaneler (dag 18-20). Valpene ”våkner” til mer, de kravler mer omkring og blir raskt mer og mer åpne for innrykk omkring seg.
3-8 uker: dette er en svært viktig periode for pregning og soslialisering. Perioden fortsetter egentlig helt frem til 12-16 ukers alder, noe valpekjøpere må være klar over.
Det aller viktigste denne tiden skal inneholde er en sosialisering med andre hunder, det vil som oftest i praksis si mor og søsken. Den skal lære seg hvilken art den selv er og tilhører, den skal lære seg hvordan omgås andre artsfrender og hvilke spilleregler som gjelder. Gjennom lek og utforskning læres gradvis opp hundens allsidige og klare språk i etter en ”hva skjer hvis”- metode. Det sosiale forholdet til andre individer øves inn med en fantastisk iver, mange ganger kan det gå en kule varmt. Dette er viktig, og det er avgjørende at de selv finner ut av disse situasjonene selv for å lære seg hvilke grenser som gjelder, alt fra bitehemning og kamper til spising og ro, samt å innordne seg i en flokk.
Paralellt med sosialiseringen med egen art skal valpen på en positiv måte lære seg og omgåes mennesker som art. En sterk tilhørighet mellom valpen og mennesker er svært viktig for dens sosale oppfatning av mennesker. Denne tilknytningen skjer gjennom mye kontakt med hyggelige og gode personer, både store og små, fysisk og mentalt. Valpen må få mye alenetid med med mennesker generellt, den må løftes, koses med, tas på, børstes, bades, klippe klær osv. Videre kan man i denne tiden fylle på med en del ”gratis” læring. Valpen skal ikke trenes i denne tiden, noe som er viktig i forhold til en definisjon av innlæring som noe man etter hvert skal kunne kreve. Via leking og positive forsterkning kan f.eks kalleord ”kom” forbindes med positiv sosial kontakt med mennesker, ved hjelp av samme også kunne følge en person løs både ute og inne.
En av de viktigste oppgavene for en oppdretter er å ”utsette” valpen for alle små men viktige hverdagslige situasjoner på en rolig og positivt måte i tiden mellom 3 og 8 uker, denne miljøtreningen inneholder for eksempel:
- Støvsuger
- Klirring og støy med kopper og kar, kjeler og visper
- TV og radio
- Biler, sykler, mopeder
- Andre hunder og andre dyr
- Kvinner og menn, barn og gamle, bevegelseshemmede
- Grus, gress, asfalt, snø, skog, trafikk/by
Valpen skal også være med på små bilturer, med mor og alene. Den skal være med til veterinær, og den skal være med å gå turer, med og uten bånd, alene og sammen med søsken og mor.
Om mulig skal også valpen få et positivt forhold til akkurat deres hverdagsliv. Bor dere på gård bør valpen få prøve ut forskjellige naturlige gård-situasjoner (husdyr, maskiner osv),- bor dere i by blir dermed trafikk, fotgjengere, veier osv viktig.
ALT ROLIG OG POSITIVT. MAN TRENER IKKE EN VALP PÅ SKUDD, FYRVERKERI E.L.
Hvorfor går det galt..?
I vill tilstand vil begrepet ”problemhunder” være helt ukjent. Hvorfor? Svaret er enkelt og innlysende: En hund kan oppdra en hund,- hundevalper oppdratt av hunder blir perfekte voksne hunder. Grunnen til at vi mennesker fort havner i problemer er at valpen ikke gis mulighet til å være valp på dens egne premisser. I vill tilstand vil den få lov til å være valp helt frem til 4-5 måneders alder, den gis lov til en ganske utagerende oppførsel,- de voksne hundene stiller få krav og tilgir en valp så å si all ugang.
En valp i fri utfoldelse passer dårlig inn i en menneske-hverdag. Vi vil være nødt til stille krav til valpen, urimelig sett fra en valps perspektiv. Slike krav vil valpen ofte ikke være i stand til å forstå eller mestre, rett og slett fordi den er for ung og/eller befinner seg på feil utviklingsnivå i forhold til mestringsevne.
Det vil være helt avgjørende for resultatet at vi alltid har dette i bakhodet. Det vil være nær sagt umulig å være en like god oppdrager som en voksen hund, men dess mer vi lærer om dennes metoder dess bedre. Uansett må vi være forsiktige med å stille urimelige krav. Valpen må altså gis tid til en gradvis modning slik at den har en reel mulighet til å handle slik vi ønsker.
Det vil altså være umulig, om man ønsker en voksen harmonisk hund, å kreve f.eks. 100% renslighet av en valp...
